NY BLOGG!

Da har jeg endelig fått ut fingern, og laga meg en ny blogg.

SJEKK DEN UT NÅÅÅ
http://idard.blogg.no
http://idard.blogg.no
http://idard.blogg.no
http://idard.blogg.no
http://idard.blogg.no
http://idard.blogg.no

Denne gangen varte det nesten et år.

Satt akkurat og leste det første innlegget jeg skrev. Snakket blant annet om hvor mange ganger jeg har prøvd på å lage en bra blogg ut av denne greia her. Men nå har jeg innsett at det GÅR IKKE. Så jeg har bestemt meg for at jeg skal starte på nytt IGJEN, men ikke enda, og ikke her. Dette er skakkjørt. Tenker på blogg.no, men først skal jeg skaffe meg egen pc. For jeg klarer ikke å blogge fra denne her, selv om det er akkurat det jeg gjør nå.

Dette er altså det nest siste innlegget på denne bloggen, for jeg kommer garantert til å skrive et til hvor jeg reklamerer for min nye blogg. HADET!

Forresten. Jeg så igjennom en del kommentarer, og har lagt merke til mange anonyme folk som har skrevet at dette var akkurat det de trengte, at innlegget mitt hjalp dem å fullføre oppgaven sin osv? Hva faen skjer med det, når det eneste jeg skriver om er fritidsproblemer og fyll? Og hva i helvete er vitsen med å skrive det som anonym, når det er helt obvious at det er blank løgn? Hadde de linket til bloggen sin i samme melding hadde jeg jo forstått, men hallo? Lol azz.

Et slag i trynet

Nå skal jeg ikke være sutrete og late som om det er synd på meg, for det er det ikke. Jeg har det så godt jeg, fy faen så bra jeg har det! Jeg er syk, men det driter jeg så utrolig i, for vet du hva? Jeg kommer ikke til å dø av det. Et par dager til hjemme, og jeg er som før. Det kunne ikke Regine.

(Bilde fra Regines egen blogg.)

Som du kanskje (ikke) vet, så har jeg alltid vært skikkelig avhengig av internett og forum, og da jeg var 12 år oppdaget jeg msn groups. Men det er en annen historie. Da jeg var 16, hang jeg mye på et forum der, som het Fruity Girls (utrolig kult navn indeed). Det var mange andre jenter på min alder der, men jeg følte egentlig aldri at jeg passet inn, fordi de fleste var enten dumme, bitchy eller rett og slett for smarte og intellektuelle. Men jeg la merke til ei som kalte seg Whiplash, et friskt pust blant alle "shnuppa90" "lillemeg2", og som fortsatt ikke var en av de altfor smarte som ofte hadde sitt eget navn på alvisk som nick. "Ey, liker du Metallica?!:D" - litt fjortis, men jeg innrømmer at jeg var ganske fjortis på den tiden. "Jaaa, så klart!! Gjør du også?!". Da var det gjort - siden den dagen var denne mystiske og ufattelig kule Whiplash min eneste venn på dette forumet. Etterhvert som vi forflyttet våre musikkbaserte samtaler over til msn, fant jeg ut at hun het Regine. Og det er faktisk denne Regine som kan ta på seg æren for å ha introdusert meg for Taake - et av mine yndlingsband den dag i dag. Men, uansett. Siden msn tillater litt mer småprating enn forumer, begynte vi like greit å prate om andre ting enn musikk, som for eksempel gutter og mensen, kniz. Så dårlig gjort at hun bodde så langt unna! Hadde jo bare vært helt totally awesome å møtes, lizm.

Så mistet vi kontakten litt, som jeg ofte pleier med folk jeg blir kjent med over nettet. Tenkte ikke så mye over det, kunne jo bare snakkes når hun kom på msn igjen. Men hun kom jo aldri på msn? Jaja, hun har vel bytta mail-adresse da, uten å legge til meg. Care. Det går kanskje et år, og vi snakker ikke sammen lenger. Så får jeg plutselig et brev fra en ukjent fyr på last.fm, som spør meg om jeg vet om Regine er i live. Wtf? Jeg ble litt redd, men skjønte ingenting. Han forklarte at han hadde sett oss snakke i shoutboxen der, og tenkte at jeg kanskje visste noe om hun levde, siden hun hadde kreft. Jaha. Kreft. KREFT? Jeg forklarte gutten at jeg ikke visste noe om hvor hun var, hva hun gjorde eller hvordan det gikk, og at jeg ikke en gang visste at hun hadde kreft. Visste ikke helt om jeg skulle tro på han en gang.

Et par måneder senere logger Regine på msn. "Regine!!" skriver jeg. "Å, hei, lenge siden sist!" får jeg som svar. Ja, det kan du banne på. Jeg spør hvordan det går, og svaret hennes var som et hardt slag i trynet; "Off, det går ikke så veldig bra. Har fått kreft..". Åååh, jeg gremmes den dag i dag at jeg ikke var mer følsom da hun fortalte det! Jeg er så utrolig dårlig på slike situasjoner, så jeg fikk liksom ikke sagt hvor leit jeg syntes det var. Det ble bare noen klønete setninger om at det var rart at hun hadde fått det og at jeg syntes synd på henne. Herregud, Ida. Vi fikk ikke snakket så mye, fordi hun var opptatt og måtte gå. Men jeg fikk i det minste adressen til bloggen hennes. Lite visste jeg om at det skulle bli siste gangen jeg snakket med henne noensinne.

Jeg har prøvd å få kontakt med Regine et par ganger etter at hun ble kjent over hele Norge, men det har ikke vært lett. ALLE ville ha en bit av henne, ALLE ville kjenne henne. Ikke at jeg klandrer dem, hun var jo en helt herlig jente med et hjerte av gull. Men jeg tror det ble veldig slitsomt for henne etterhvert. Derfor ble jeg også redd for å prøve å kontakte henne - jeg ville ikke plage henne. For jeg kjente henne tross alt litt - hun var en god jente som nødig ville latt være å svare på en henvendelse, uansett hvor slitsomt det måtte være for henne. Til slutt bestemte jeg meg for å sende henne et brev på last.fm, for der kunne det da umulig være mange som visste hvem hun var. Prøvde å gjøre brevet så kort som mulig, men det ble nok ganske langt likevel. Jeg hadde tårer i øynene da jeg skrev, for jeg følte meg så hjelpesløs. Hun hadde akkurat skrevet "Jeg skal dø" i bloggen sin, og det var helt forferdelig å lese. Allerede dagen etter hadde jeg fått svar på brevet mitt:

"Hei! Klart jeg husker deg. Takk for fin post. Har satt i gang med ny behandling, så håper den virker :)"

Svaret var kort, men godt. Og det var det siste jeg hørte fra henne. Livet har faen ikke vært rettferdig mot deg. Jeg håper inderlig du har det bedre der du er nå, selv om jeg vet at du aller helst skulle vært her og opplevd alt du ikke rakk å få med deg. Sov godt, Regine. Kommer aldri til å glemme deg, det er en skam at vi aldri rakk å bli ordentlig kjent.

you know you love me, xoxo gossip girl.

Ja, jeg er/var avhengig! I dag er jeg syk, og tenkte at jeg skulle kose meg med Gossip Girl på boksen. Tålmodig sitter jeg og ser på Veronica Mars og venter på at det skal bli ferdig, ser til og med på reklamepausen idet det slutter, og kjenner kroppen sitre av spenning når reklamepausen blir ferdig - også begynner... ONE TREE HILL? Wth? Hva med Gossip Girl? Herregud, det er ferdig. DET ER FERDIG! Hva skal jeg gjøre? Omg. Er det bare to sesonger?

Så innser jeg at jeg egentlig er litt... patetisk? Som faktisk blir nesten lei meg fordi en serie som jeg egentlig hadde lovt meg selv å aldri se på, er slutt. Jeg som aldri så på tv før? Jaja. Da slipper jeg ihvertfall å stresse med å komme meg hjem fra jobb fort som faen når jeg slutter, for å rekke å se på tv.

Jeg skulle ønske jeg hadde Serena sitt hår. Også skulle jeg ønske jeg var litt som Blair. Jeg digger Blair. Og Chuck! Men jeg likte egentlig ikke helt at de ble sammen på slutten der. Da slutta det liksom å være spennende. Og jeg synes Serena og Dan skulle fortsatt å være sammen. Ble så dritt lei av at de slo opp og ble sammen i annenhver episode. Serena var mye mindre irriterende da hun var sammen med Dan.

Nei, jeg tror det egentlig var like greit at det ble ferdig. Så slipper jeg å kaste bort verdifull tid av livet mitt på å tenke på hva folk i en teit tv-serie gjør. Og jeg slipper å bli misunnelig på klærne og husene deres. Puh!

caught in a web

jeg føler meg så kjedelig på alle måter for tiden, og det gjør meg gal. utseendet mitt er kjedelig. brunfargen i håret vil ikke gå ut, selv om den bare var semi-permanent, og jeg har ikke råd til ny hårfarge. vil bli blond igjen, men samtidig vil jeg prøve flere andre farger før jeg går tilbake til blond. planen er å farge det rødt etter det brune har gått litt mer ut, og så sort. ja jeg vet, sort er et helvete å bli kvitt, men har aldri hatt det på hele håret, og tror jeg kan kle det. også vil jeg ha grått hår. ja, faktisk. har hatt lyst på det leenge. så vi får se hva jeg gjør. blir lenge til uansett.

jeg har bare én piercing nå, hvis vi ser bortifra ørene. savner snakebitesene sykt, og jeg har mange nye planer, men ingen penger. pluss at det er vanskelig nok å få seg jobb med bare én anonym, kjedelig piercing.

har funnet ut at jeg rett og slett ikke KAN drive med noe jeg ikke har lyst til. jobben jeg har nå er grei, men det er bare fordi arbeidsmiljøet er supert, og det er hyggelige mennesker der. jeg er så glad det bare er en vikarjobb, for jeg kan virkelig ikke tenke meg å jobbe med å vaske stort lenger. har begynt å tenke seriøst på å begynne på imageakademiet i oslo, selv om det ifølge noen er "lite ambisiøst". jeg vil si tvert imot, faktisk. det kreves nok en del for å komme seg frem i den bransjen, så da blir det litt lamt å si at jeg ikke har ambisjoner, når jeg er villig til å begi meg utpå noe slikt. har tenkt mye fram og tilbake, og det er det jeg virkelig brenner for. kunne også tenke meg å gå noe innen kunst, men jeg har på følelsen at det krever at jeg tar opp et fag eller ti. jeg vil UANSETT ikke ende opp som en kjedelig person som bare gjør det hun tror hun må, men ikke har lyst til.

They all lack taste sometimes

there's a hole in the earth, I'm out.

Ting som irriterer meg akkurat NÅ

- jeg kommer mest sannsynlig ikke til å få publisert dette innlegget pga homo pc
- låner pc, men den skrur seg av når den får lyst
- pcen jeg låner har 4525825 virus som jeg ikke får fjerna -> TREIG PC
- jeg har endelig fått jobb, men får samme følelse om morgenen som da jeg gikk på skole
- jeg får ikke lønn før.. 24. november, eller noe
- er konstant blakk
- får IKKE sove om natta! grrr
- har totalt skrivesperre om dagen
- rødnese-dagen
- at jeg er så dårlig til å holde kontakt med folk
- at jeg aldri får sett på gossip girl pga jobben
- bah.

project365

For litt siden leste jeg den nye bloggen til Ann Cecilie, som er en 365-blogg. Jeg ble meget inspirert, og fant ut at jeg skal herme og lage en slik blogg selv. Det KAN gå til helvete, siden jeg er en lat faen, men hvis jeg klarer å holde motivasjonen oppe ved å snoke på andres blogger, KAN det faktisk gå bra.

Men så er det så klart et men, da. Jeg har virkelig ingen anelse om hvilken bloggplattform jeg skal bruke. Tenkte først på blogspot, siden det er den jeg har mest erfaring med, men så har jeg ikke så lyst likevel, fordi de har gjort det så sykt vanskelig å legge ut bilder. Altså, å laste de opp er lett, men de MÅ jo være bittesmå, ellers kommer ikke hele bildet med, og det ser IKKE pent ut! Så jeg har vurdert blogg.no, fordi jeg har sett på Ina sin blogg - hun legger ut masse bilder, de er i strålende kvalitet og størrelsen er ok. Men så er jeg totalt n00b i blogg.no, så jeg aner ikke hvordan man gjør noe som helst der. Pluss at jeg lurer på om det finnes en annen bloggplattform som er enklere å bruke + er snill med bilder. Anyone?

"Sadosex"

Jeg har lenge gått rundt og irritert meg over hvordan begrepet "sadosex" mister sin betydning. Ikke det at jeg er det store orakel innen akkurat dette, men jeg synes at rett skal være rett.

Når man har sex, så hender det at man kanskje biter og klorer litt, noen spanker og noen til og med kveler partneren sin litt. Er man sado da?

SVARET ER NEI!!! Man er for faen ikke sado om man gjør litt mer enn å bare.. ha sex. Dette er helt normalt, og jeg er lei av duster som tror de er så jævla spesielle som gjør dette. Wow, jeg klorte kjæresten min så han fikk røde streker etter neglene mine, dessuten lugget han meg, da må jeg sannelig melde meg inn i "ung BDSM"!! Ikke sant..?


Håndjern, blindfold, litt røff behandling - er ikke dette egentlig ganske koselige hjelpemidler for å piffe opp sexlivet? Sånn når du faktisk tenker over det? Det kan gjerne kalles hardcore, men IKKE sado! Jeg blir faktisk regelrett sint når jeg hører ordet "sado" bli brukt i denne sammenhengen.

Det er også noen som er "veldig interessert i korsetter", og tror dette gjør dem mer sado. OISANN ET KORSETT, DET ER BARE FRA UNDERTØYSAVDELINGEN PÅ H&M MEN DET ER DET INGEN SOM SKJØNNER SIER VI! SE, JEG BITER DEG MENS JEG HAR PÅ MEG ET KORSETT, JEG ER SADO!!! (det hjelper forsåvidt ikke betydningsfullt mye om korsettet ditt er ekte eller ei, dette var bare et ganske stereotypisk eksempel.)

Hvis du liker å piske, skjære og dryppe stearin på kjæresten din mens han/hun ligger lenket fast i sengen med en gagball i munnen, DA kan du få lov til å kalle deg sado.

Kjære deg. Du som er ung BDSM-er og alt. Hva er det BDSM står for igjen? Bondage, disiplin, sadisme og masochisme? Ja, det var kanskje det det var, ja? Så spør jeg deg: hvor mange av disse ordene appellerer til det du og kjæresten din gjør i senga? Ingen? Ett? Sadisme da eller? (NEI!!!) Hvis du kjenner igjen disse ordene og vet hva de innebærer, så trenger du ikke ta deg nær av det jeg skriver, men hvis du er blant disse gjennomsnittlige "sadistene" som sitter der og føler at du blir provosert av dette, fordi du vet inni deg at du er en av disse jeg så direkte angriper i dette innlegget, så går du og plasserer en stol i et hjørne, sett deg ned på den, pass på at nesa di er godt rettet inn mot hjørnet du nå befinner deg i, og skam deg. SKAM DEG! Etter du har gjort dette, kan du komme tilbake hit, trykke her, og revurdere hvor sado du egentlig er, og kanskje melde deg ut av den tåpelige gruppa på Nettby.

Gosh, folk tror de er så spesielle nå til dags.

Tissatrengt blogginnlegg

Jeg driver egentlig og skriver et langt innlegg om sommerferien der jeg prøver så godt jeg kan å bare legge ut et par bilder fra hver hendelse, men det tar så lang tid at jeg blogger litt imellom. HIHIHI.

Jo altså, jeg kom over noen bilder fra Hove som jeg fikk litt lyst til å legge ut. Så da gjør jeg det.


Slipknot!


Franz Ferdinand


Faith No More!

PRODIGY!! OMG!

Publikum på Prodigy. Jeg har seriøst ALDRI sett noe liknende på Hove. Midt inni der står vi! :D

Gidder ikke å legge ut fler, fordi det var ingen flere fra konserter jeg var på.

Nå skal jeg bable om noe helt annet.

I dag har jeg vært jævlig flink. Jeg stod opp klokka 6 (eller noe), og jeg har ikke lagt meg enda. Jeg skal være våken til det er kvæln. Fordi jeg gjerne vil ha en døgnrytme igjen. Det tidspunket jeg stod opp i dag, var da jeg LA MEG i går. Jeg har filosofert litt over det forresten. Jeg la meg altså to ganger i går! En gang klokka 5-6 på morran, og en gang klokka 11 på kvelden! Fikk dog ikke sove på natta, så jeg tilbragte den ved siden av Robin og stirret på han mens han sov. Det var faktisk ganske morsomt, for mennesker er så fascinerende når de sover. Han så grav alvorlig ut der han lå på ryggen med hendene plassert på en mongoloid måte på brystet. Men det var veldig søtt. Så snorka han litt til og med. Gosh, jeg er glad han ikke snorker til vanlig, det hadde jeg ikke holdt ut! Snorking er rett og slett det mest provoserende jeg vet om, og jeg har ikke sjangs til å stille meg forstående til at folk ikke gjør det med vilje. Snorker noen, slår jeg dem, sånn er det, og sånn kommer det alltid til å være. Jeg er hensynsløs, men det er ikke med vilje. Jeg var skikkelig sur på pappa halve den dagen vi ankom Danmark fordi vi delte lugar på båten, og jeg hadde sovet kanskje 15 minutter den natta pga snorkinga hans. GRRR!!! Ganske plagsomt egentlig, at jeg er så fryktelig sensitiv overfor snorking. Jeg sover ofte i samme rom som andre folk, og hvor mange prosent av alle mannfolk snorker ikke? 5 %? Ihvertfall, da jeg sov i skogen med Robin, Anne, Martin, Keke og Åsa, snorka både Martin og Keke, det vil si.. 2/3 av alle guttene som var der! Og det er jo en del jenter som snorker og, men heldigvis ikke like mange som gutter. HERREGUD, TAKK ROBIN, FOR AT DU IKKE SNORKER!

Og nå over til noe helt annet. Jeg har blitt hekta på Skins. Det er Emilie sin skyld, og jeg klandrer henne ikke. Fordi Skins er.. GENIALT! Jeg gidder aldri å begynne å se på serier av meg selv, fordi jeg blir så lett hekta, og jeg liker ikke å se på tv, fordi det begrenser livet mitt. Ja, det gjør det! Hvis jeg f.eks hadde vært avhengig av Hotel Cæsar (som en viss person som sitter ved siden av meg nå *kremt*), så hadde jeg vært opptatt hver dag klokka halv 8. Jeg hadde muligens takket nei til å være med på ting som foregikk over det tidspunktet, og de gangene jeg hadde gått glipp av det, hadde jeg fått dårlig samvittighet, og vært nokså avhengig av å fått sett reprisen klokka 6 neste dag. Ja, sånn er jeg med serier! Så det er jo bare helt genialt at Emilie "tilfeldigvis" hadde 3 sesonger av Skins på PCen. Jeg kan se på det akkurat når jeg selv vil! Wohoo!

Så ferdig sesong 2 i forigårs, og jeg begynte faen meg å grine i siste episode! Jeg grein litt fordi jeg visste at det var siste episode med karakterene jeg digger så jævlig, men mest fordi det var så JÆVLIG trist at jeg fikk vondt i sjela. Jeg lar meg veldig lett rive med og sette meg selv i andres situasjon, og det kan man si jeg gjorde her! Jeg skal ikke avsløre hva som skjedde, men jeg virkelig forestilte meg at jeg var Jal, og jeg grein og jeg grein! Haha, stusselig. En ting jeg og Emilie er enig om, er at omtrent alle i Skins har så sykt kul stil. Jeg vil ha stilen til Cassie (noen ganger), og Effy. Herregud, Effy er så guddommelig vakker! Det er urettferdig. Jo, også en ting til. Tony er Marcus fra "About a Boy". Jeg lo da Emilie sa det! Han har ikke forandra seg en dritt xD

Noen fler som er hekta?

Forresten så likner Robin på Maxxie. Haha :D